Det er mye som er fint ved å være singel. Man
har enkel, kompromissløs frihet og tid til å bli kjent med sine styrker og
svakheter. Derimot har man to hovedproblemer som singel, og det er de samme
problemene man støter på som gründer: For lite penger og for mange ensomme
stunder.

Å jobbe for seg selv betyr ofte å jobbe med seg selv. Pengene skal samles inn
av en selv, og avgjørelsene skal fattes på egenhånd. Julebordene blir som i Jon
Hjørneviks dikt «Julebord i enkeltmannsforetaket»:

«Bedrifta
var samla
det var meg og eg.
Eg var der som tilsett,
og sjefen var meg.

Så drakk me
og åt,
sjefen og eg.
Eg las et dikt.
Då kosa eg meg.

Sjefen
heldt tale
og skryten fekk eg.
Eg takka for året,
og gav blomar til meg.

Etter
desserten gjekk eg fra bordet,
og drog med meg sjefen inn på kontoret.
Eg såg meg i augo, kviskra sjefen i øyra.
Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra.

Eg er nokså
lur.
Eg veit kva som trengs
Eg gjekk opp i løn,
og fekk sjefen til sengs.»

Den som vil skape sin egen
jobb har alltid måttet ta på seg mange hatter. Man skal være
regnskapsansvarlig, markedsansvarlig, salgssjef, kreativ leder og daglig leder.
Det blir mange roller, mye ansvar og å heie på seg selv blir kjedelig i
lengden. «Slik skal det være», har mange trodd.


Må det være slik?

Hva hvis du ikke bare kom inn i et firmafellesskap hvor du leide en
kontorplass med nettverksmuligheter, men også fikk tilgang til et kostymelager
med alle hattene du ikke
helt har fått til å passe? I BIE Innovasjon sier vi at en gründer eller
jobbskaper skal slippe å være altmuligmann eller -kvinne. “Ingen bedrifter, ingen
ledere og ingen ansatte skal stå alene.”
Det er tanken bak BIE
Innovasjon sin modell, og grunnen til at den inneholder et eget trenerteam og
støtteapparat. De gjør hverdagen til BIE-gründerne
mye enklere. En BIE-jobbskaper eller BIE-gründer skal ikke være alene om å
hente inn penger, og heller ikke sitte alene på kontoret som både regnskapsansvarlig
og salgssjef.